Kremler – mine favoritter – lette å finne!
Disse vakre soppene som lyser der de står i skog og fjell er verdt å fange til stekepanna. Synes du sopp lett blir litt «svampet» ved tillaging, er kremler noe for deg. De blir sprø, delikate og nydelige. Sprøheten er også et viktig kjennetegn ved plukking.
Kremlene har skiver under hatten. Flere av våre giftigste sopper hører til samme gruppe – skivesoppene, så her er det viktig å kunne kjennetegnene. Og særtegnene på kremler er ikke så vanskelig å lære.
Kremenes stilk og hatt har sprø osteaktig konsistens – smuldrer i hånda og uten melkesaft (de med melkesaft heter risker). Prøver du å dele stilken på langs, går den bare i stykker. Hos de fleste andre sopper vil den fibre seg. Dette kommer av at kremler og risker har runde celler mens de andre soppene har langstrakte celler.
De fleste kremlene har hatter med klare og fine farger i varianter av rødt, gult, brunt, grønt. Stilken er hvit, rett og uten ring, knoll eller slire. Sporene er lyse til oker. Hos noen kremler gråner kjøttet, andre kan få rustbrune flekker mens noen forblir hvite.
Vi har mer enn 100 ulike kremler i Norge. Hvilken kremle en har funnet er ikke alltid lett å vite. Da har vi lettvintregeler som sier at alle sopper som du vet er kremler kan du smake forsiktig på. Har den en mild smak er den spiselig og er den skarp og da så skarp at man ikke er i tvil, er den uspiselig/svakt giftig. Smaksbiten spyttes ut til slutt. Kremler som er veldig harde i kjøttet eller lukter ubehaglig er heller ikke egnet som matsopp.
Det er kjedelig å smake på alle kremlene en finner. For å slippe dette kan man lære seg noen ekstra godt. Begynn med den gulrøde kremla som du ser mye av i våre blåbærskoger. Den er lett å kjenne igjen på fargen og i tillegg blir den raskt grålig, særlig på stilken. Smaken er litt skarp, men er på ingen måte brennende. Er du usikker så ta soppen med til soppkontroll.
Nøtte- og mandelkremler regnes som gourmet-kremle, men etter min mening kan den gulrøde kremla måle seg med disse. Den er kjempegod og i tillegg lett å finne. En uslåelig kombinasjon!
I våre fjellområder er storkremla vanlig og du kan raskt fylle kurven med disse vakre soppene. Ofte dukker også rimsoppen opp i fjellbjørkeskogen og sammen blir disse to artene er en fantastisk god blanding.
Da er det bare å glede seg til et godt måltid med sprøstekt sopp – supert sammen med for eksempel steinbit.
Brit Aase